Jeg sitter bakerst i klasserommet med min kjære Kine og hører på lytteeksempler. Musikken flyter rundt i klasserommet, mens vi kaster salat på de som sitter foran oss. Med andre ord; MUP ER JÆVLIG KJEDELIG. Jeg dør. Kine spiller buble truble, mens jeg sitter og runker til biler av verdens deiligste BOB MARLEY. Bjørn skriver hyroglyfer(?) på tavla, og jeg har egentlig aldri helt skjønt meg på skifta hans. Dermed får jeg heller ikke notert ned en dritt av det han skriver. Og dermed igjen, vil prøven neste uke gå til helvete. Slik som sist. Kristina fikk nettopp skalken til kine i huet, men hun bare smiler. Kjedelig når folk ikke blir mongoasinte altså. Skulle ønske de kom og slo eller noe sånt. Neida, det hadde resultert i at Bjørn hadde henta rektor igjen.
Nå spiller Bjørn "pål sine høner" på pianoet, og det betyr at han ønsker å vise et eksempel, selv om han vet at ingen følger med. Okei da, det er tre stykker som følger med. Stakkars 2mu om vi kommer opp i eksamen. Den tid den sorg?
Jeg gleder meg til donut og smågodt på jobb etterpå. Kanskje jeg klarer å gå levende ut i fra kinoen denne gangen også?
When the mornin' gather the rainbow, yeah, yeah
Want you to know, I'm a rainbow too now
To the rescue, here I am
Want you to know, y'all, can you, can you, can you understand?
mandag 19. oktober 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Donut og godterier hørtes godt ut :o
Jeg kan godt forstå at mup er kjedelig ;)
gud, det er så herlig at du er helt deg selv og driter i hva andre mener! skulle seriøst hatt flere sånne i byen. hadde kanskje kristiansund vært en fin by å vokse opp i :*
uff, det er kjedelig
Legg inn en kommentar