onsdag 30. september 2009

Vegard: "rart det er krig i verden?"

Da er jeg back on track når det gjelder både trening og jobb. Det føles meget godt.(Ja, jeg prøver å mekke meg et litt bedre ordforåd. Hadde ikke det vært tilfellet hadde det stått "Det føles JÆVLIG godt) meen, det var ikke poenget.

Like etter Let it rock hadde jeg litt problemer med å kjenne etter hvilken fantastisk opplevelse det hadde vært. Men jeg tenker sånn at opplevelsen lever i øyeblikket, og det er da det gjør inntrykk. Let it rock ga langvarige inntrykk kjenner jeg. Tenker rett og slett ikke på annet om dagen.

I morrest forsov jeg meg en smule. Det går aldri bra når jeg starter to timer senere enn pappa. Han må vekke meg femogførti ganger før jeg klarer å åpne øynene, og etter at jeg har dusja og ordna meg på ca et kvarter, må han kjøre meg til skolen fordi jeg ikke takler å gå dit. Plana var å stå opp 09.30, slik at jeg kunne komme meg på skolen til klokken 10.15. Det gikk ikke helt som planlagt.. Jeg stod opp 11.15.
Når jeg nettopp hadde kommet ut av dusjen og stod på rommet mitt i håndduk med vått hår og det hele, banka det på døra. Jeg gikk forsiktig ut på verandaen for å se hvem det var. Der stod det to søte, eldre mennesker og banka fortvilet på døra vår.

Jeg spurte om de skulle besøke hybelboern vår eller om jeg kunne hjelpe de med noe. Det svaret jeg fikk var et svar jeg så absolutt kunne vært foruten. Kjærringa begynte å legge ut om bibelen, om jesus kristus, gud og alle disiplene. Om at gud skapte jorda og at alt har en fantastisk sammenheng. Jeg prøvde å holde hodet kaldt slik at jeg ikke skulle klikke helt fullstendig. Jeg ville ikke risikere å løpe ut naken og kaldkvele henne heller liksom.

Jeg fant fram innestemmen og fortalte henne at " her i huset er ingen døpt, ingen er medlem av det norske statskirke og INGEN tror på gud. Her er vi selvstendige og prøver å ta ansvar selv. Vi er medlem i human etisk forbund og vi tror på mennesket"
Dama svarte rolig tilbake " det er interessant at du har et annet synspunkt enn oss, og jeg kunne godt tenkt meg å hatt en samtale med deg om du har tid senere i uka. Jeg har lesestoff til deg som jeg kan legge i postkassa di. Du skjønner, det er en fantasisk historie....." jeg avbrøt og sa " jaaaaadaa, det er sikkert en flott HISTORIE akkurat sånn som harry potter og dyrene i hakkebakke skogen. Men jeg er ikke så jævla keen på å høre på deg. Beklager" mulig jeg var en smule frekk, men jeg følte på meg at hun var fra jehovas vitne eller noe annet bullshit i sammenheng med kristendom. Jeg ble bare sykt provosert. Rart det er krig i verden?

Skriver om dagens huskonsert i morgen. Forhåpentligvis blir det bilder som har noe med innlegget å gjøre også:)


BOB MARLEY gjør meg alltid rolig. Uansett hva som har skjedd, så hjelper musikken hans. Derfor hører jeg masse på bob marley om kveldene, om morgenen, og hele tiden ellers på min kjære ipod.


Og uansett hva du støter på i livet må du huske at "THE ROAD GOES ON" !!!
ahh, jeg elsker El-cuero<3

2 kommentarer:

Maren sa...

Ah, The Road Goes On. Elsker den låta :')

Mathilde Dahl sa...

syyk låt!