foto: el-cuero homepage
Fy faen så syke inntrykk el-cuero gir meg. I og med at det var Vegard som introduserte meg for dette fantastiske bandet, har det ført til at det eneste jeg tenker på når jeg hører hvilken som helst sang av El-cuero, er han.
Musikken er så fantastisk at alle mulige følelser treffer meg. Utrolig nok har jeg aldri følt så mange ulike følelser på engang før. Musikken minner meg om ting jeg har opplevd før, som jeg har smålig prata med vegard om. Musikken minner meg om triste, glade og lykkelige opplevelser jeg har hatt med Vegard. Derfor kan tankene bli både veldig dystre, men også svært livsglade.
<3
På en måte er det utrolig deilig å ha et band som minner deg kun om èn person, men samtlidlig er det skummelt å forelske seg så sinsykt i et band, når man vet at personen man forbinner musikken med, kan forsvinne før man vet ordet av det.
Selvsagt skal ikke Vegard stikke av, men av erfaring har jeg forstått at følelser forandrer seg like fort som akkorder. Gutter fra mars og jenter fra venus. Det er en greie man bare bør godta med engang man forelsker seg.
Jeg sitter på kjøkkenbordet, hører på verdens fineste sang av el-cuero "Are you listening" og skriver brev til mamma. Jeg har nettopp lest verdens fineste brev, for å si det sånn. Det er nettopp derfor jeg begynte å tenke over hvor sykt el-cuero egentlig er. Jeg får fram så mange tanker og følelser ved å høre på det, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha skrevet svar på et slikt brev uten høre på musikk med vanvittig mange inntrykk samtidlig.
<3
FORKLAR med hvorfor jeg har over 500 unike lesere, men svært sjeldent over 2 kommentarer per. innlegg!
4 kommentarer:
oi, jøss, du har mange lesere :o hele atlanten vgs omtrent jo
hahaha
Fordi mange har bloglovin, og gidder ikke kommentere før de går videre til neste innlegg ^^
ååh! så det er ikke bullshit med andre ord?:o jeg har faktisk sååå mange lesere?:Ooo
Legg inn en kommentar