Det er ikke så rent lite å skrive heller forstår dere, så dette kan bli litt av en utfordring.
Hvor skal jeg starte og hvor skal jeg avslutte?
Jeg kan forsåvidt starte med å si at det aldri er kjedelig rundt Vegard.
Jeg har aldri, etter over to år med han, følt at jeg har kjeda meg når vi har vært sammen. Når vi først var bare kompiser, var vi sammen hver dag, og jeg gjorde ikke annet enn å le. Blir nesten litt for morsom til tider også.Eller, det går vel for så vidt ikke an å bli _for_ morsom! Enten så er det forferdelig dårlige - eller vanvittig morsomme ordspill på menyen, sykesyke kommentarer på de aller mest uttenkelige og upassende tidspunkt, og svært uforutsigbare opptredner rundt om kring, finner også ofte sted.
Det har aldri vært noen hemmelighet at skole ikke er det kuleste han vet.
Så noe tårnbygging av diverse eiendeler, er ofte mer interessant enn å høre på at Norvald prater om likninger og algebra.
Han bruker ofte å få skikkelig lyst til å prate masse masse i timene, og når han får kjeft sier han bare at gutten på bakerste rad lugga han(Vegard sitter alltid framerst. Du skjønner han har trua på at læreren føler han følger med, og er mer engasjert i faget når han sitter alene på framerste benk. viktig å ha trua vetu!)
Han er veldig never know, for å si det sånn. SVÆRT uforutsigbar. Altså, for meg passer det ypperlig at han er akkurat som han er. Jeg gjør ikke annet enn å ha det knallbra når han er i nærheten. Dessuten er han litt av en kokosbolle. Tolk det som du vil.
Jeg har så utrolig mange minner med denne gutten, det er egentlig nok minner til å fylle opp hele "minne-boksen" baki hjernen min. Virker som han har vært med meg hele livet. Dagene med Vegard i Oslo blandt annet, var helt totally amazing, og det å ha delt en så vanvittg konsert med verdens råeste person, er noe jeg virkelig ikke ville vært foruten.
"men jej vil ha to is?"
Jeg kjenner alle de negative - og alle de positive sidene ved han. Jeg har sett han jævlig sint, lei seg, glad, veldig glad, svært rastløs/hyper, stressa, irritert, trøtt, sliten, når han snakker/synger i søvne, når han sover, ogsåvidere til det uendelige. Han er fremdeles den mest fantastiske personen jeg har i livet mitt.
Jeg er så utrolig glad for at jeg møtte deg!
Jeg var faktisk forelska i han i syvende klassen, og jeg tror vi møttes èn gang eller noe før han ble sammen med bestevenninna mi istedet. Hvem skulle tro jeg skulle forelske meg igjen tre år etter?
Det var ett eller to år på ungdomsskolen vi omtrent ikke veksla øyekontakt engang. Jeg vil påstå at vi mislikte hverandre rimelig heftig til tider. Husker jeg syns han var helt sykt teit og bare ute etter oppmerksomhet hele tiden. Flott at jeg egentlig var akkurat likedan selv da.
Det var sommeren 2007 vi ble skikkelig gode venner, og jeg angrer ikke et sekund på at joina å stikke ut for å møte han og en kompis den natta. Lurer på hvordan ting hadde vært nå om jeg ikke hadde gjort det(....)
Jeg hadde det helt vanvittigbra hver dag vi brukte sammen, selv om det var ganske masse styr pågrunn av ulike grunner. Han var verdens beste kompis, og jeg hadde ikke kutta han ut for noe i verden. Noe jeg heller ikke gjorde. Det har ført meg hit, noe jeg er overlykkelig for. Han er faktisk bare min nå, og jeg hadde ikke gitt han fra meg for alt i verden!
Jeg prøver å ikke gjøre dette klissete Vegard, promise!
Vegard er skikkelig opptatt av hvordan jeg har det, han hører på meg uansett hva det er og han trøster når det trengs. Han har behandla meg som ei prinsesse fra dag èn, og det ser ikke akkurat ut til å ende heller. Han er bare helt utrolig hele tiden, og selv om jeg kanskje ikke forteller deg hvor sykt talentfull du er i alt du prøver på, hvor syyk du er på gitar, hvor fin du er, hvor sjarmerende du er, hvor herlig du er og hvor fantastisk gohjerta du er hele tiden, så skal du vite at jeg føler for å fortelle alt det fine med deg hver gang jeg ser deg!
Familien min elsker han og det ser ut til at han kommer godt over ens med de også.
Mamma har jo snakka om at han skulle bli svigersønnen hennes helt siden hun møtte han for første gang.
Når han lurte meg om at han hadde klipt seg når han var i Frankriket, ble både mamma,pappa,lillebror,farmor og farfar råsjokka.
Farmor prøvde å se det positive i det og sa
"Jeg skjønner at det er rocke-image, men nå som han har klipt seg kommer jo det fine fjeset hans tydligere frem da!"
Familien min engasjerer seg faktisk i håret hans også, og det sier litt om hvor godt han er tatt i mot ( føler at jeg beskriver han litt som en liten hund nå, men det er forsåvidt greit).
Dette begynner å bli litt langt føler jeg, men jeg har egentlig ikke lyst til å slutte her heller.
Han fikk meg til å begynne å spille gitar igjen, etter å egentlig å slutta med det.
Med det fikk han meg til å finne veien tilbake til musikken igjen, etter drittlang tid vekk fra det grunnet emotime i mange år.
Han har på en måte bidrat med å gjøre meg til den personen jeg er idag, på veldig mange ulike måter.
Jeg aner ikke hvor jeg hadde vært i verden, hadde det ikke vært for han.
Du har gjort mer enn du selv, vet faktisk.
Det å sovne ved siden av deg, se på det syke trynet ditt når du ber meg om " og i det minste prøve å sove " i søvne, og bare ligge vedsiden av deg helt til jeg sovner, og deretter våkne vedsiden av deg er det beste jeg vet.
Han er der for meg hele tiden, uansett hva det er. Han bryr seg virkelig om at jeg skal ha det bra, og forteller meg hele tiden at han er glad i meg.
Han har virkelig alt jeg ser etter, og jeg kunne ikke vært lykkeligere!
Du aner ikke hvor lykkelig du gjør meg, Vegard.
love me, feed me, never leave me
I love you <3
4 kommentarer:
naw
also, vi dele på'n ja?
nehehei, tois?
Dere er søte sammen! :)
aw, æveit :*
Legg inn en kommentar