tidenes råeste opplevelse

Fredag-Onsdag med verdens beste vegard, en uvirkelig ACDC konsert, lange dager med sol i byen, rom til å gjøre hva som helst, noen fler klesplagg, fregner, latter, ALT MULIG BRA. Sett bort i fra 21 timer til sammen i buss da. MEN, de timen var faen meg verdt det!

HERE IT GOES:















Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Ord rekker ikke til når det kommer til det å beskrive en slik opplevelse.
Og når det ikke har gått opp for meg at jeg faktisk har sett ACDC live.. Hvordan kan jeg beskrive opplevelsen for noen da?
Jeg føler det er så masse jeg bør ha med her, og jeg er livredd for å ikke få fram konserten på en bra måte..
Håper bildene forteller litt.

Altså, dere som har vært på gitarkameratene. Spis en bolle.
Acdc var i Norge for første gang etter 8 år, og mest sannsynlig for siste gang også.
Jeg har sett de live. Jeg stod 1 meter unna scenen. Jeg var nr. 98 i køen av 40.000fans, og èn av 100 som fikk komme inn først.


















Med tanke på at vokalisten Brian Johnson er 61-62 år, og både Cliff Williams, Angus Young, Phil rudd og Malcom Young alle er mellom 50 og 60 år, er det faktisk helt uvirkelig at de klarer å gjennomføre en slik fullført konsert.

Etter å ha venta noen timer på å få komme inn på Valle, stått 2-3 timer å venta på oppvarmingsband som bare gjorde ventinga enda mer nervepirrende, 2 timer til med venting på selveste konserten til å starte, må jeg si at Smertene i ryggen, føttene og nakken forsvant når storskjermen begynte å spille av åpningen.
Jeg ble rimelig frelst, for å si det sånn!














Når skjermen åpnet seg, og det digre toget kom fram på scenen trodde jeg jeg skulle dø. Alt var så uvirkelig, og jeg har aldri opplevd noen slags lignende glede strømme gjennom kroppen min før.














Når Angus kom fram, åpnet showet med "rock'n roll train" og Brian moste fram den deilige attituden sin på scenen, var jeg sikker på at jeg hadde kommet til himmelen. Jeg ble født på ny. (nei, jeg overdriver ikke)





Settlista var på 20 sanger, og gjennomføringen var helt sinnsyk.
Jeg fikk lyst å grine gjennom hele konserten, fra start til slutt. overlykkelige tårer ja. Jeg merker at det ikke har gått helt opp for meg enda. JEG HAR SETT ACDC LIVE FOR SVARTE HELVETE? DET ER SYKT!!!!
















De seks kanonene som small på de mest planlagte tidspunktene på "for those about to rock", den røde røyken som kom opp på Angus på "highway to hell" Glitteret som spredde seg over publikum når Anugus stod på plattformen foran scenen og dro tidenes solo, musikkvideoen på "War Machine" fra nyplata, strippinga til Angus, nei vet du hva.. Det kan ikke stemme at jeg har opplevd alt dette. Ikke på på to timer.
Angus young er 54 år. Han lå på gulvet og sprella mens han dro tidenes råeste solo. Da er du WILD på gitar da!














Vi snakker _wild_ på gitar her.



Brian sleika seg saftig rundt kjeften når Espen og Vegard dro av seg T-shortene, og hoftebevegelsene der..Fyyyy feite faen!!

Når de slo til med favorittsangen min "The jack" var jeg seriøst på gråten.
Selv om stemmen til lille meg ikke rekker særlig langt, skal jeg love deg at jeg hyla alt jeg klarte der og da.
Verdens deiligste sang, som jeg kun har hørt på cd-spilleren, pcn eller ipoden ble spilt live noen få meter unna meg.
Jeg kunne se svettdråpene til Angus som duck-walka forbi meg, og følelsen det hele ga meg ligna verken grisen eller kua.
Folkens, dere som ikke var På Valle 15juni 2009 har gått glipp av noe ENORMT.
















Etter som at det ikke var lov å ha med seg flasker/bokser inn på valle, var alle så tørste at føttene såvidt klarte å bære oss til nærmeste kiosk.
Vi fikk tak i noe å drikke og kasta oss på t-banen som tok oss til Oslo S.
Der prøvde vi å finne en plass å spise, men alt var selvsagt stappfult.
Jeg hadde ikke spist på 12 timer, så jeg var rimelig gretten, noe jeg så absolutt ikke burde vært etter en slik opplevelse jeg nettopp hadde hatt, men; uten mat og drikke, duger helten ikke.

Vi forlot Espen, Hannes, Henning, Kim og Håkon på en random restaurant, også måtte føttene våre bære meg, vegard og mads mot majorstua. Her fikk Vegard kjøpt seg en Calsone(eller varmsone) som han kaller det, deretter sa vi adjø til Mads også måtte Jeg og Vegard gå enda lengre for å komme til Vindern, hvor vi bodde hos min kjære bror.
Her fikk jeg mosa i meg noe spagetti før vi tok kvelden.
Vegard på gulvet, nok ei natt.

(Dette ble kanskje en smule rotete, men dere er forståelsesfulle mennesker og jeg regner med at dere skjønner at det ikke er så lett å "ramse" opp noe så sinnsykt som en ACDC konsert)

Jeg må si det varmer at du fortsatt leser!!

Dagen etter konserten, altså tirsdag, var det tid for nok en liten shopping runde i oslo. Med søte Vegard på slep, som vanlig!
Det går ikke an å la meg vandre rundt i oslos gater alene vetu. Den ene gangen jeg gjorde det ble jeg påkjørt av en sykkel.

Etter litt shopping og diverse, dro jeg, Vegard, bror(jonas) og kjæresten hans til parken.












Jeg har hatt en heelt fantastisk helg!