TROPP

tropp ble oppretta for rudt 4 år siden og gruppa vokste og vokste for hver dag som gikk. Vi starta med rundt ti jenter som har holdt satan så godt sammen i hele fire år. Når noen leava mista gruppa en tråd.
Hensikten med dette innlegget er egentlig bare å minne meg selv på hvor utrolig bra jeg hadde det disse fire årene. Takket være denne hærlige gjengen sammensatt av vellykka mennsker. Disse helt utrolig RÅE jentene.

Alle minnefylte turer, syke stevner,det heftigen kretsmesterskapet vi vant, seriøse og useriøse treninger,alle penger fra kassa til ktf som har reddet kvelder med pizza og ikke minst alle de titusen latterkrampene dere har utsatt meg for. Minner med dere sitter som støpt langt til helvete inni hjertet mitt.


den ufyselige klumpen i halsen min(som btw kjentes ut som muggla kefir med det samme den klumpa seg sammen) den dagen lene viola hagen flytta og jeg skjønte at tropp ikke kom til å være det samme lengre, er der fremdeles. Den dagen forandra seriøst alt. En stor stor del av hverdagen min ble borte, og tomrommet er der enda. avskjeden med lene gjorde vondere enn avskjeden med troa på julenissen.

Jeg savner tropp helt vanvittig masse og jeg kunne gitt alt jeg har for å få oppleve disse fire åra igjen.

Det er mer og si om dere, girls. Men jeg klarer bare ikke plassere ordene slik jeg vil, dermed lar jeg det bli slik.

You'll be in my heart.


jeg er så utrolig stolt, tårene pressa seg på når jeg så dette:
http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=23890