nå er det skriftlig eksamens uke på atlanten ungdomsskole.
Og det er ikke plass til min praktfulle klasse på basen, dermed har vi klasserom i aulaen.
Jeg kom på skolen, sov hele første og halve andre timen.
Vi hadde tross alt NORSK hele dagen. Uten om de tre siste timene, da hadde vi kunst og håntverk.
Det var chill.
Vi lagde spå og tegna spåen på et ark etterpå.
Etter skolen kjøpte jeg og lone oss potetgull og en dip som vi dro hjem til meg for å trøkke i oss.
Etter han hun hadde dratt fra meg, spiste jeg middag med farmor, farfar, mathias og paps.
Temaet ved matbordet idag var nynorsk.
Jeg er så jævla irritert for at vi får samla karakter på eksamen.
Hvorfor i helvete kan ikke nynorsk være et valgfag? hva fan skal jeg med nynorsk?
Æh, brenn i hælvette far av nynorsk :p
Etter middagen gikk jeg på rommet mitt hvor jeg var -- <-- så langt unna og sovne.
Men jeg tok meg sammen, løfta ræva ut av senga og sykla til nautilus.
jeg var der i ca; 1,5 timer før jeg dro hjem, dusja og lasta ned ONE TREE HILL.
I kveld har jeg trøkt i meg tre bananer og sett one tree hill med mathias :)
gonatt
4 kommentarer:
Det er vell en del folk som sjekker ut denne siden de nærmeste dagene. Og det er vell pga. eksamen. En del folk søker vell på: "Tema er påvirkning". Jeg søkte på det og det førte meg til din side. Jeg kan si meg enig i det du sier om nynorsk... Jeg har faktisk skrevet ett lite kåseri om nynorskens far. Håper du vil like det...
Ivar Aasen kom som alle andre, frå mor si.
Han blei oppdratt som alle andre, far hans sa at han skulle bli ein arbeidskar. Ivar var ein kvikk kar, som hadde heile sju vennar, dei var alle hans søsken. På si fritid leste han i ei kjent bok, Bibelen. Men kva hendte? Foreldra måtta ha gjort noko gale, for etter kvart som årene gjekk, gjekk også Ivar. Han gjekk å vasa på garder, for å samle nokre ord til eit nytt språk. I fire år gjekk Ivar å traska i snøen så kvit, og samla berre drit!
Ivar Aasen kalde sitt språk eit ekte norsk skriftspråk. Men var det verkelig så norsk? Han hadde gløymd samanes språk, som var av dei første språka. Ivar gjekk og gjekk, me kunne tru at han aldri kom fram, men han kom fram. Og det var etter fire hundre mil! Ja-ja, vi kan trøste oss med at vi har alle våre problem. Etter de fire hundre mila hadde han gjort noe stort, - funnet ord. Det einaste han måtte gjere no, var å blande det i lag. Han tok sikkert å ella og mella om kva ord han skulle bruke, som sikkert var det mest fornuftige.
Ivar likte vell å ta seg ein dram i ny og ne, i alle fall ser det slik ut i språket. Hykje, klant, kulp, kummar og kål er eksemplar på slike ord. Me kan tru at kål er ein grønsak, men det er feil, kål betyr hovud. Traska dei verkelig rundt og bar seg om at dei hadde vondt i kålen? Det er ikkje rart nokon ungdommar sliter så mykje i dette fantastiske språket, dei er jo vant til å ete kålen, ikkje å ha vondt i den.
Må si det var en fyldig kommentar:D
må si det var et braa kåseri :)
Takker og bukker =)
Legg inn en kommentar